Her er alt du trenger å vite om de små blodsugerne som kan gjøre livet surt for både hunde- og katteeiere. Akkurat nå går vi inn i høysesongen for flått, og vi har bedt vår veterinær fortelle litt om den, samt faren knyttet til å bli bitt.
Flått er en parasitt som forekommer over hele Europa, bortsett fra den nordligste del av Skandinavia. Den ernærer seg primært ved å suge blod fra ulike dyr som for eksempel kyr og rådyr, men den kan også søke måltider hos kjæledyr og mennesker.
Hunflåtten produserer omtrent 2000-3000 egg som legges på jorden, hvor en kalkfattig og fuktig bunn gir optimale forhold for utvikling. Etter noen uker klekkes eggene, og larvene kommer ut. Larvene fester seg deretter til et passerende dyr og suger tilstrekkelig med blod i 2-3 dager for å kunne utvikle seg til nymfer. Utviklingen tar generelt ett år. Nymfene biter seg igjen fast på et nytt vertsdyr og suger enda et blodmåltid over 3-4 dager før de faller av og blir voksne i løpet av sommeren. Som voksne fester hunflåtten seg på et større vertsdyr for å suge blod i 7 til 10 dager. Hanflåtten forsøker også å feste seg, men bare for å pare seg med hunflåtten. Syklusen fra egg til voksenstadiet tar omtrent 3 år.
I utgangspunktet foretrekker larvene å suge blod fra små gnagere som mus, og her er risikoen for å bli smittet av virus og bakterier relativt stor. Derfor anses nymfestadiet for å være det mest smittefarlige. Voksne flåtter bærer også smittestoffer, men siden det er betydelig flere nymfer enn voksne, utgjør nymfene sannsynligvis den største smitterisikoen. Mens den voksne flåtten før blodmåltidet er 3-4 mm lang, kjennetegnes nymfen av sin mye mindre størrelse på ca. 1-2 mm. Når den er mett av blod, utvider den voksne flåtten seg til over 10 mm i lengde.
Flåtten trives best i områder med relativt høy fuktighet i jorden og med rikelig tilgang til “blodgivere”. Derfor søker den mot fuktige enger, myrer, skogbunner og gressområder, der det er mus, pinnsvin, firfisler, harer, kveg, sauer og fremfor alt rådyr. Hvis temperaturen også ligger mellom 7 og 30 grader, blir det nesten ikke bedre.
Skogflåtten “angriper” gjerne fra tuppen av gresstrå eller små grener. De sitter typisk ikke høyere enn 40-50 cm over bakken. Flotten venter på at et dyr eller menneske skal passere, og reagerer spesielt på byttets temperatur, bevegelse og lukt. Noe tyder faktisk på, at visse kroppslukter ikke virker særlig attraktive for flåtten, og at det derfor er noen mennesker som sjeldent blir angrepet.
Når flåtten inntar sitt måltid, belønner den ved å spytte i såret/blodet på byttedyret. Hvis flåtten er smittet med for eksempel Borrelia og Anaplasma/Erhlichia eller TBE-virus, kan disse smittestoffene overføres til kjæledyret ditt, og i visse tilfeller forårsake sykdom.
Selv om ikke alle flåtter bærer smittestoffer, og at kjæledyrene sjelden utvikler sykdom, er det en god idé å fjerne flåtten umiddelbart etter at den er oppdaget. Helst innen 24 timer etter bittet. Skulle kjæledyret ditt få feber, redusert appetitt, nedstemthet, halting, hovne lymfeknuter, kramper eller lammelser etter bitt, bør du straks oppsøke veterinær.
Hos veterinæren kan du få reseptbelagte preparater (tabletter og spot-on midler) som er effektive for å forebygge flåttinfeksjon. På apoteket kan du kjøpe reseptfrie spot-on midler (dråper ol. til pels). Om man foretrekker tabletter eller spot-on midler, er hovedsakelig et spørsmål om preferanser – eller om man i det hele tatt vil bruke medisin. Noe du imidlertid alltid bør ha med ut i naturen er en flåttpinsett. Det finnes mange forskjellige typer, men alle har til felles at de relativt enkelt og sikkert kan fjerne flåtten fra hunde- eller kattepelsen. Når du fjerner en flått, er det viktig å være forsiktig og unngå å klemme eller vri for hardt på flåtten. Hvis flåtten blir irritert eller presset for mye, kan den reagere ved å “kaste opp”, og dette kan øke risikoen for at eventuelle smittestoffer den bærer, overføres til verten.
