Find
forhandler

Vi pakker oss inn i varme klær når vi skal ut, og bruker de fleste av døgnets timer innenfor. Den kalde tid er over oss, og vi skal huske på at det også påvirker våre kjæledyr. Uansett om du er hunde- eller katteeier, og uansett hvilken rase du har, er det noen ting du skal være oppmerksom på når vinteren kommer.

Pels er dyrets klær, men…

Akkurat som at du tar den varme frakken på når du skal ut i kulden, skifter ditt kjæledyr til en varm vinterpels, hvis den ferdes mye ute om vinteren. Vinterpelsen beskytter mot det allminnelige vintervær, men hvis det er veldig kaldt eller mye vind, kan det være nødvendig å gi kæledyret dekken, eller supplere med ekstra fôr. Bevegelse er viktig uansett vær, men sørg for at kjæledyret tørker raskt etter en tur ute. Det er samtidig en god idé å ikke la din katt være ute for lenge av gangen, spesielt ved mange kuldegrader.

Veisalt = potenes forbannelse

Det kan være vanskelig å unngå veisalt, når det kommer snø og is. Især for hunder eller katter, som ikke går med vintersko som oss mennesker. Saltet kan svi i potenes sprekker og revner. Smeltevannet, som dannes av saltet, er ekstremt kaldt og kan også gjøre vondt på dyrets poter. Heldigvis er det et par ting du kan gjøre, for å passe på potene:

  1. Bruk potevoks. Potevoks danner en beskyttende hinne rundt potene og forhindrer snø, slaps og veisalt i å trenge inn.
  2. Hvis ditt kjæledyr er langhåret, så kan det være en god idé å trimme hårene mellom potene, så det ikke dannes isklumper.

Lys i mørket

Vintermånedene betyr langt færre timer med lys, og både morgen- og kveldsturen med hunden foregår i mørket. Langt flere trafikkulykker forekommer i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret, sørg derfor alltid for reflekser og lys også til din hund.

Vær forsiktig med forfrysninger

Forfrysninger forekommer oftest på dyrets halespiss, nese, ører og poter. Opplever du misfarging på noen av nevnte, eller er dyrets almenne tilstand påvirket, kan det være tegn på forfrysninger. I så fall er det viktig, at dyret får varmen naturlig, og at du ikke gnir på området. Ta kontakt til dyrlegen, hvis du har spørsmål og bruk for rådgivning.

Gode vinterråd:

Artrose er en sykdom som kjennetegnes ved gradvis nedbrytning av leddbrusken. Fordi katter ofte har mer diskrete symptomer enn hunder, kan det være vanskelig å oppdage om de har artrose. Du kan imidlertid være oppmerksom på følgende:

Hvis katten din viser ett eller flere av disse symptomer, kan det tyde på at noe er galt. Katten bør derfor bli undersøkt av en veterinær.

Hvis katten din har artrose er tilstanden dessverre kronisk, men en rekke behandlingstiltak kan hjelpe med å forhindre sykdommen i å utvikle seg.

Overvekt hos katter kan forverre tilstanden, derfor kan vekttap være en god start. Hvis katten din er overvektig, kan du tilpasse kattens kaloriinntak i forhold til aktivitetsnivået, og unngå å gi den godbiter. Selv om det er mindre forskning på effekten av fettsyrer fra fet fisk, på artrose i forhold til leddgikt, kan det likevel anbefales å innta omega-3 og omega-6, samt glukosamin. Et fôr med høyt innhold av disse stoffene kan være til nytte for katten din.

Klikk her for å se Faunakrams utvalg av tørrfôr til katter: Tørrfôr til katter

Og finn oss hos din nærmeste forhandler: Forhandlere i Norge

Her er alt du trenger å vite om de små blodsugerne som kan gjøre livet surt for både hunde- og katteeiere. Akkurat nå går vi inn i høysesongen for flått, og vi har bedt vår veterinær fortelle litt om den, samt faren knyttet til å bli bitt.

 

Hva er egentlig flått?

Flått er en parasitt som forekommer over hele Europa, bortsett fra den nordligste del av Skandinavia. Den ernærer seg primært ved å suge blod fra ulike dyr som for eksempel kyr og rådyr, men den kan også søke måltider hos kjæledyr og mennesker.

Hunflåtten produserer omtrent 2000-3000 egg som legges på jorden, hvor en kalkfattig og fuktig bunn gir optimale forhold for utvikling. Etter noen uker klekkes eggene, og larvene kommer ut. Larvene fester seg deretter til et passerende dyr og suger tilstrekkelig med blod i 2-3 dager for å kunne utvikle seg til nymfer. Utviklingen tar generelt ett år. Nymfene biter seg igjen fast på et nytt vertsdyr og suger enda et blodmåltid over 3-4 dager før de faller av og blir voksne i løpet av sommeren. Som voksne fester hunflåtten seg på et større vertsdyr for å suge blod i 7 til 10 dager. Hanflåtten forsøker også å feste seg, men bare for å pare seg med hunflåtten. Syklusen fra egg til voksenstadiet tar omtrent 3 år.

 

De små flåttene er de farligste

I utgangspunktet foretrekker larvene å suge blod fra små gnagere som mus, og her er risikoen for å bli smittet av virus og bakterier relativt stor. Derfor anses nymfestadiet for å være det mest smittefarlige. Voksne flåtter bærer også smittestoffer, men siden det er betydelig flere nymfer enn voksne, utgjør nymfene sannsynligvis den største smitterisikoen. Mens den voksne flåtten før blodmåltidet er 3-4 mm lang, kjennetegnes nymfen av sin mye mindre størrelse på ca. 1-2 mm. Når den er mett av blod, utvider den voksne flåtten seg til over 10 mm i lengde.

 

Hvor bør du være ekstra oppmerksom?

Flåtten trives best i områder med relativt høy fuktighet i jorden og med rikelig tilgang til “blodgivere”. Derfor søker den mot fuktige enger, myrer, skogbunner og gressområder, der det er mus, pinnsvin, firfisler, harer, kveg, sauer og fremfor alt rådyr. Hvis temperaturen også ligger mellom 7 og 30 grader, blir det nesten ikke bedre.

Skogflåtten “angriper” gjerne fra tuppen av gresstrå eller små grener. De sitter typisk ikke høyere enn 40-50 cm over bakken. Flotten venter på at et dyr eller menneske skal passere, og reagerer spesielt på byttets temperatur, bevegelse og lukt. Noe tyder faktisk på, at visse kroppslukter ikke virker særlig attraktive for flåtten, og at det derfor er noen mennesker som sjeldent blir angrepet.

 

Hvilke sykdommer risikerer kjæledyret ditt?

Når flåtten inntar sitt måltid, belønner den ved å spytte i såret/blodet på byttedyret. Hvis flåtten er smittet med for eksempel Borrelia og Anaplasma/Erhlichia eller TBE-virus, kan disse smittestoffene overføres til kjæledyret ditt, og i visse tilfeller forårsake sykdom.

Selv om ikke alle flåtter bærer smittestoffer, og at kjæledyrene sjelden utvikler sykdom, er det en god idé å fjerne flåtten umiddelbart etter at den er oppdaget. Helst innen 24 timer etter bittet. Skulle kjæledyret ditt få feber, redusert appetitt, nedstemthet, halting, hovne lymfeknuter, kramper eller lammelser etter bitt, bør du straks oppsøke veterinær.

 

Forebygging og gode råd

Hos veterinæren kan du få reseptbelagte preparater (tabletter og spot-on midler) som er effektive for å forebygge flåttinfeksjon. På apoteket kan du kjøpe reseptfrie spot-on midler (dråper ol. til pels). Om man foretrekker tabletter eller spot-on midler, er hovedsakelig et spørsmål om preferanser – eller om man i det hele tatt vil bruke medisin. Noe du imidlertid alltid bør ha med ut i naturen er en flåttpinsett. Det finnes mange forskjellige typer, men alle har til felles at de relativt enkelt og sikkert kan fjerne flåtten fra hunde- eller kattepelsen. Når du fjerner en flått, er det viktig å være forsiktig og unngå å klemme eller vri for hardt på flåtten. Hvis flåtten blir irritert eller presset for mye, kan den reagere ved å “kaste opp”, og dette kan øke risikoen for at eventuelle smittestoffer den bærer, overføres til verten.

Smakstest av produkter

Katter er kjent for å være kresne og vanskelig å få til å bytte både fôr og godbiter. Det skylles at katten ”spiser” med nesen, som noen uttrykker det. Lukter maten ikke som den pleier, så avviser kattene ofte fôret eller godbitene med det samme. Fordi lukten er avgjørende for om katten tar godt imot fôret, bruker seriøse produsenter av kattemat og godbiter derfor mye tid på lukt- og smakstest av fôr og godbiter før det lanseres på markedet. Faunakram er iblant de firmaer, som tester alle produkter grundig i smakstest, med katter av forskjellige racer. Hvis det viser seg at kattene ikke vil spise maten, blir lanseringen simpelthen avlyst, og produktutviklingen fortsetter inntil det oppnås større suksess med smakstestingen.

I de fleste tilfeller krever det allikevel tålmodighet og timing å få katter til å endre spisevaner. Det er viktig, at kattene får tørrfôr, da dette hjelper med å pleie deres tenner og tannkjøtt. Det er også viktig for din katts helse, at fôret inneholder den rette vitamin-, mineral- og aminosyresammensetning. Er du i tvil om dine katter får nok væske, kan det hjelpe å gi noe mer våtfôr. Katter er ofte veldig glad i våtfôr, nettopp på grunn av dens lukt. Lukten av våtfôr kommer ofte fra innvoller, som for eksempel lever, nyrer, hjerte osv. fra andre dyr, som tiltrekker mange katter.

Klikk her for å se Faunakrams utvalg av tørrfôr: Tørrfôr til katter eller våtfôr: Våtfôr til katter

Katter er kjøttetere, ikke sant?

Hvorfor ser vi dem så ofte spise grønnsaker, gress og planter? Det skyldes sannsynligvis to ting. At noen katter liker grønt, og at katter også bruker gress og planter som brekningsmiddel for å holde magen i orden. Men noen planter er giftige, og stadig ”grøntspising” kan også være tegn på stress hos katten.

Vitenskapen er stadig usikker på hvorfor katter, og hunder for den saks skyld, innimellom spiser planter, gress og grønnsaker. De fleste heller mot at den vegetariske kosten handler både om smaken på grønt, og at det er en slags ”medisin” for å holde magen i orden. Katter bruker sannsynligvis det grønne til å kvitte seg med ”hårballer”. Men siden ikke alle katter kaster opp av å spise det grønne, mener fagfolk at de små rovdyrene i tillegg bare liker den vegetariske kost innimellom.

 

En skive sitron i plantejorden

Katter har dessverre ikke et sikkert ”kompass” for hvilke planter de ikke tåler, som f.eks. julestjerner, påskeliljer og mange andre. Så har du noen av disse hjemme, så sett dem et sted hvor katten ikke kan nå dem. Du kan også dynke bladene med litt eddik eller pepper, så katten holder seg vekk fra planten. Katter liker heller ikke duften av sitrus. Du kan legge en sitronskive i jorden, til de plantene som du ikke vil skal bli spist (ikke sprøyt bladene med konsentrert sitron-olje, det kan være giftig for katten). Du kan også velge planter som katten ikke bryr seg om, for eksempel samtlige planter med torner. Du kan til gjengjeld glede katten din (og dens mage) ved å ha litt gress i potter stående innendørs. Litt (giftfritt) gress er en gave til en huskatt.

 

Tegn på stress hos katter

Du skal ikke være bekymret hvis katten din av og til spiser gress og kaster opp. Det er vanlig katteadferd. Noen forskere mener til og med at grøntspisende katter får i seg en rekke næringsstoffer og vitaminer, som de bruker til å opprettholde en sunn fordøyelse. Gress er tross alt fiberrik kost.

Hvis katten din spiser mye planter eller gress, kan det derimot også være et tegn på at dyret er stresset eller nervøs. For å finne ro tygger katten hele tiden på noe. Er katten din inne-katt, kaster den seg gjerne over dine planter fordi den ikke har tilgang til gress. Hvis det er tilfelle, er det viktig at du fjerner eventuelle giftige planter fra hjemmet. Eller i det minste plasserer dem på et ufremkommelig sted.

En katts tegn på stress minner ganske mye om de tegnene vi kjenner hos oss selv. Hvis katten trekker seg tilbake og blir mindre sosial, sover dårlig eller spiser alt for lite (eller alt for mye) over lengre tid, kan den være stresset.

 

Slik kan du hjelpe katten din med å lindre stress:

Det er også fornuftig å sjekke med dyrelegen om katten din har behov for medisin hvis den stadig gnager på planter og annet grønt.

Hvis katten din er ute-katt, er det vanskelig å sjekke alle grønnplanter og blomster som den kommer i nærheten av. Men mange katter holder seg til avgrensede områder. Så det første du skal gjøre, er selvfølgelig å sikre deg at din egen hage ikke inneholder planter eller lignende som kan være giftig for katten. Giftige uteplanter for katter er f.eks. blåregn, ringblomster, liljer og hortensia.

 

Hva er en god klem?

Mennesker trenger klemmer. Det er gjort undersøkelser som viser, at vi har bruk for 4 klemmer om dagen for å overleve og unngå depresjon, 8 klemmer om dagen for å oppnå mental likevekt og 12 varme klemmer om dagen for å hjelpe oss til ekte psykologisk vekst.

Det er faktisk ikke veldig annerledes for din hund og katt – men klemmene skal foregå på en annen måte. Mange vil beskrive en god klem som noe varmt og behagelig hvor man blir holdt tett i en viss tid. På denne måten merker vi den ekte hengivenheten. Det er derimot ikke veien fram med ditt kjæledyr.

 

Din hund og katt elsker kroppskontakt

Du kjenner det garantert. Du har lagt deg, kanskje for å ta en lur, eller satt deg dypt ned i sofaen. Det går veldig kort tid før din hund eller katt oppdager det, og straks legger seg tettest mulig inn til deg eller ovenpå deg. Veldig tilfreds. Det er egentlig ikke så vanskelig å gjennomskue årsaken til det. Du trenger bare se på et valpekull, som alltid sover i en tett bunke. Hunder er flokkdyr, og nærheten skaper en forbindelse i flokken og gir trygghet og ro i sinnet.

Katter, hvis vi ser bort fra løvene, er ikke flokkdyr på samme måte, men allikevel ser du nøyaktig samme atferd hos eksempelvis stall-kattunger. De lever ofte i en tett gruppe sammen og gir hverandre varme og nærhet og hjelper hverandre med å holde vakt. Har du flere katter i huset, vil du ofte se, at de velger å sove sammen, hvis de ikke kan sove med deg. For oss alle kan verden være et skremmende, uforutsigelig sted. Å være en del av en gruppe eller en flokk, gjør livet lettere og mer behagelig. Og husk, at DU er en del av din hund eller katt sin flokk. Du er den sterke  som passer på og gir omsorg – den, som er aller tettest på.

 

Les deres kroppsspråk og kjenn tegnene på samtykke

Når du interagerer med ditt dyr fysisk (klapp, kos osv.), så prøv å legg merke til deres kroppsspråk, for å se om de er glade for interaksjonen og om de gir samtykke. Det betyr, at du skal lære å oppdage og forstå deres kroppsspråk. Hvilke tegn, som viser at de foretrekker at du stopper interaksjonen, og hvilke tegn som betyr at de nyter det og ønsker at det fortsetter.

Positive tegn er eksempelvis å lene seg inntil deg, skubbe deres nese inn i deg eller legge poten på deg. Det er en måte å be om mer oppmerksomhet og er dyrets måte å gi samtykke på. Negative tegn er eksempelvis, at ditt dyr lener seg vekk, ser vekk, eller eventuelt viser det hvite i øynene. Eller hvis de beveger seg vekk fra deg, når du holder pause, er det deres måte høflig å vise at de helst ikke vil fortsette interaksjonen.

Eksemplene her er alminnelige, men dyr har akkurat som mennesker forskjellige personligheter. Derfor er det en god idé å observere nettopp din hund eller katt, og legge merke til, om de gir deg noen særlige tegn på at de ønsker mere eller mindre interaksjon. Hold gjerne pauser underveis for å se hva de så gjør. Har de fortsatt lyst til å være med? Vil de egentlig gjerne være litt i fred? På den måte respekterer du ditt dyr og dens behov.

 

Sånn oversetter du menneskeklemmen til ditt kjæledyr

Det er best å unngå å klemme din hund eller katt på samme måte som du ville klemme en venn. Selv om en tett og varm klem er deilig for mennesker, kan det føles truende for ditt kjæledyr. Når de skal overleve i naturen, er de nødt til å kunne bruke deres kropp fritt. Blir de holdt nede eller holdt fast, pleier det å bety at de er underlegne, har mistet kontrollen og kanskje er i problemer (som f.eks. å være fanget av et større rovdyr). Derfor kan en hund eller katt instinktivt bli redd, når de holdes fast, selv om det for deg bare er en koseklem. Du har sikkert også opplevet, at de raskt spreller og vrider seg løs, hvis du prøver. Det er helt naturlig overlevelsesatferd.

Den beste måte å klemme din hund eller katt er altså ikke å holde dem fast på noen måte. Vær gjerne tett på dem, og gjerne ofte – men sørg for at de har friheten til å bevege seg vekk hvis de vil. Blir de liggende tett opptil deg, kan du eventuelt legge en arm løst om kjæledyret og klappe mykt. Når du og din hund eller katt ligger tett sammen og koser, er det et sterkt tegn på kjærlighet, som forsterker deres relasjon. Din tilstedeværelse beroliger helt enkelt ditt dyr. Vær oppmerksom på, at ditt kjæledyr trenger konstant bekreftelse på, at du er der for dem. Du skaper trygghet og bekreftelse ved å la din hund eller katt være tett på deg i minst et par minutter, og gjerne lengere. Skubber du dem vekk, kan det få din hund eller katt til å undre sig og føle seg usikre, især hvis det skjer gjentagende ganger. Når de får lov å være tett på deg, føler de seg glade og trygge. Og som en stor positiv sidegevinst, får du samme mentale velvære som din hund eller katt, av den tette kroppskontakt.

 

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram