Find
forhandler

Her er alt du trenger å vite om de små blodsugerne som kan gjøre livet surt for både hunde- og katteeiere. Akkurat nå går vi inn i høysesongen for flått, og vi har bedt vår veterinær fortelle litt om den, samt faren knyttet til å bli bitt.

 

Hva er egentlig flått?

Flått er en parasitt som forekommer over hele Europa, bortsett fra den nordligste del av Skandinavia. Den ernærer seg primært ved å suge blod fra ulike dyr som for eksempel kyr og rådyr, men den kan også søke måltider hos kjæledyr og mennesker.

Hunflåtten produserer omtrent 2000-3000 egg som legges på jorden, hvor en kalkfattig og fuktig bunn gir optimale forhold for utvikling. Etter noen uker klekkes eggene, og larvene kommer ut. Larvene fester seg deretter til et passerende dyr og suger tilstrekkelig med blod i 2-3 dager for å kunne utvikle seg til nymfer. Utviklingen tar generelt ett år. Nymfene biter seg igjen fast på et nytt vertsdyr og suger enda et blodmåltid over 3-4 dager før de faller av og blir voksne i løpet av sommeren. Som voksne fester hunflåtten seg på et større vertsdyr for å suge blod i 7 til 10 dager. Hanflåtten forsøker også å feste seg, men bare for å pare seg med hunflåtten. Syklusen fra egg til voksenstadiet tar omtrent 3 år.

 

De små flåttene er de farligste

I utgangspunktet foretrekker larvene å suge blod fra små gnagere som mus, og her er risikoen for å bli smittet av virus og bakterier relativt stor. Derfor anses nymfestadiet for å være det mest smittefarlige. Voksne flåtter bærer også smittestoffer, men siden det er betydelig flere nymfer enn voksne, utgjør nymfene sannsynligvis den største smitterisikoen. Mens den voksne flåtten før blodmåltidet er 3-4 mm lang, kjennetegnes nymfen av sin mye mindre størrelse på ca. 1-2 mm. Når den er mett av blod, utvider den voksne flåtten seg til over 10 mm i lengde.

 

Hvor bør du være ekstra oppmerksom?

Flåtten trives best i områder med relativt høy fuktighet i jorden og med rikelig tilgang til “blodgivere”. Derfor søker den mot fuktige enger, myrer, skogbunner og gressområder, der det er mus, pinnsvin, firfisler, harer, kveg, sauer og fremfor alt rådyr. Hvis temperaturen også ligger mellom 7 og 30 grader, blir det nesten ikke bedre.

Skogflåtten “angriper” gjerne fra tuppen av gresstrå eller små grener. De sitter typisk ikke høyere enn 40-50 cm over bakken. Flotten venter på at et dyr eller menneske skal passere, og reagerer spesielt på byttets temperatur, bevegelse og lukt. Noe tyder faktisk på, at visse kroppslukter ikke virker særlig attraktive for flåtten, og at det derfor er noen mennesker som sjeldent blir angrepet.

 

Hvilke sykdommer risikerer kjæledyret ditt?

Når flåtten inntar sitt måltid, belønner den ved å spytte i såret/blodet på byttedyret. Hvis flåtten er smittet med for eksempel Borrelia og Anaplasma/Erhlichia eller TBE-virus, kan disse smittestoffene overføres til kjæledyret ditt, og i visse tilfeller forårsake sykdom.

Selv om ikke alle flåtter bærer smittestoffer, og at kjæledyrene sjelden utvikler sykdom, er det en god idé å fjerne flåtten umiddelbart etter at den er oppdaget. Helst innen 24 timer etter bittet. Skulle kjæledyret ditt få feber, redusert appetitt, nedstemthet, halting, hovne lymfeknuter, kramper eller lammelser etter bitt, bør du straks oppsøke veterinær.

 

Forebygging og gode råd

Hos veterinæren kan du få reseptbelagte preparater (tabletter og spot-on midler) som er effektive for å forebygge flåttinfeksjon. På apoteket kan du kjøpe reseptfrie spot-on midler (dråper ol. til pels). Om man foretrekker tabletter eller spot-on midler, er hovedsakelig et spørsmål om preferanser – eller om man i det hele tatt vil bruke medisin. Noe du imidlertid alltid bør ha med ut i naturen er en flåttpinsett. Det finnes mange forskjellige typer, men alle har til felles at de relativt enkelt og sikkert kan fjerne flåtten fra hunde- eller kattepelsen. Når du fjerner en flått, er det viktig å være forsiktig og unngå å klemme eller vri for hardt på flåtten. Hvis flåtten blir irritert eller presset for mye, kan den reagere ved å “kaste opp”, og dette kan øke risikoen for at eventuelle smittestoffer den bærer, overføres til verten.

Vær oppmerksom på hva din hund putter i munnen

Høsten er en fin årstid, men skremmende på samme tid. Ikke nok med at det vrimler av lysende gresskarhoder og spøkelser overalt, det er også tiden hvor du skal være ekstra oppmerksom på hva din hund putter i munnen. Du har sikkert allerede sett serien “Kastanjemannen”, men visste du at kastanjer også kan være farlige for hunden din?

 

Farlige kastanjer

Vinden rusker i trærne og det “regner“ kastanjer. Det er nydelig vær for en gåtur med hunden, men pass på at den ikke spiser kastanjer. Spesielt unghunder og hvalper finner de harde, runde fruktene interessante, men de er giftige for hunder og i værste fall livsfarlige. Og det er ikke kun kastanjefrukten, men også bladene, blomstene og barken som inneholder stoffet glykosid aesculin, som kan forgifte hunden.

 

Symptomer på forgiftning:

 

Symptomene viser seg ofte et par dager etter inntaket, men har du mistanke om at din hund har spist kastanjer bør du oppsøke dyrlege med det samme. I tillegg til forgiftning kan kastanjer sette seg fast i hundens tarm og stenge blodtilførselen til tarmvevet, noe som kan gi negative konsekvenser. Har en hel kastanje satt seg fast, krever det en akutt operasjon for å få den fjernet.

 

Pass også på…

 

Barlind

I tillegg til kastanjer skal du også være oppmerksom hvis du har Barlind i hagen. Barlinden har nemlig små røde bær om høsten som kan være fristende for noen hunder. Hele planten inneholder det giftige alkaloidet taksin, som kan gjøre hunden din syk og også medføre døden. Symptomer på forgiftning kan være: svimmelhet, sikling, oppkast, diaré, pupilleutvidelse, magesmerter, pusteproblemer og kramper.

 

Eikenøtter

I for store mengder kan eikenøtter være giftige, fordi de inneholder stoffet tannin. Ved stort inntak irriteres hundens mage- og tarmsystem, og den kan utvikle nyre- eller leverskader. De vanligste symptomene  på forgiftning av eikenøtter er: tretthet, nedsatt appetitt, forstoppelse og diaré. Kontakt alltid dyrlegen hvis du har mistanke om forgiftning.

 

Katter er kjøttetere, ikke sant?

Hvorfor ser vi dem så ofte spise grønnsaker, gress og planter? Det skyldes sannsynligvis to ting. At noen katter liker grønt, og at katter også bruker gress og planter som brekningsmiddel for å holde magen i orden. Men noen planter er giftige, og stadig ”grøntspising” kan også være tegn på stress hos katten.

Vitenskapen er stadig usikker på hvorfor katter, og hunder for den saks skyld, innimellom spiser planter, gress og grønnsaker. De fleste heller mot at den vegetariske kosten handler både om smaken på grønt, og at det er en slags ”medisin” for å holde magen i orden. Katter bruker sannsynligvis det grønne til å kvitte seg med ”hårballer”. Men siden ikke alle katter kaster opp av å spise det grønne, mener fagfolk at de små rovdyrene i tillegg bare liker den vegetariske kost innimellom.

 

En skive sitron i plantejorden

Katter har dessverre ikke et sikkert ”kompass” for hvilke planter de ikke tåler, som f.eks. julestjerner, påskeliljer og mange andre. Så har du noen av disse hjemme, så sett dem et sted hvor katten ikke kan nå dem. Du kan også dynke bladene med litt eddik eller pepper, så katten holder seg vekk fra planten. Katter liker heller ikke duften av sitrus. Du kan legge en sitronskive i jorden, til de plantene som du ikke vil skal bli spist (ikke sprøyt bladene med konsentrert sitron-olje, det kan være giftig for katten). Du kan også velge planter som katten ikke bryr seg om, for eksempel samtlige planter med torner. Du kan til gjengjeld glede katten din (og dens mage) ved å ha litt gress i potter stående innendørs. Litt (giftfritt) gress er en gave til en huskatt.

 

Tegn på stress hos katter

Du skal ikke være bekymret hvis katten din av og til spiser gress og kaster opp. Det er vanlig katteadferd. Noen forskere mener til og med at grøntspisende katter får i seg en rekke næringsstoffer og vitaminer, som de bruker til å opprettholde en sunn fordøyelse. Gress er tross alt fiberrik kost.

Hvis katten din spiser mye planter eller gress, kan det derimot også være et tegn på at dyret er stresset eller nervøs. For å finne ro tygger katten hele tiden på noe. Er katten din inne-katt, kaster den seg gjerne over dine planter fordi den ikke har tilgang til gress. Hvis det er tilfelle, er det viktig at du fjerner eventuelle giftige planter fra hjemmet. Eller i det minste plasserer dem på et ufremkommelig sted.

En katts tegn på stress minner ganske mye om de tegnene vi kjenner hos oss selv. Hvis katten trekker seg tilbake og blir mindre sosial, sover dårlig eller spiser alt for lite (eller alt for mye) over lengre tid, kan den være stresset.

 

Slik kan du hjelpe katten din med å lindre stress:

Det er også fornuftig å sjekke med dyrelegen om katten din har behov for medisin hvis den stadig gnager på planter og annet grønt.

Hvis katten din er ute-katt, er det vanskelig å sjekke alle grønnplanter og blomster som den kommer i nærheten av. Men mange katter holder seg til avgrensede områder. Så det første du skal gjøre, er selvfølgelig å sikre deg at din egen hage ikke inneholder planter eller lignende som kan være giftig for katten. Giftige uteplanter for katter er f.eks. blåregn, ringblomster, liljer og hortensia.

 

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram