Find
forhandler

Fakta om Sorbitol & Glyserin

Skrevet den 23. juli, 2019.

Faunakram hundesnacks er produsert på sertifiserte fabrikker, som lever opp til høye matvarestandarder

Snacksene er utviklet med så høyt kjøttinnhold som mulig. Samtidig bevarer vi funksjonaliteten av f.eks. tyggebein, så hunden fortsatt oppnår den slitasjen som trengs på dens tenner. Det er tilsatt få konserveringsmidler, for å sikre en holdbarhet uten at godbitene skal oppbevares på kjøl. Konserveringsmidlene er: Glyserin eller Sorbitol.

Dyrlege Flemming Obling forklarer disse to naturlig forekommende konserveringsmidlene, som også brukes i mange matvarer til mennesker:

“Faunakram er blitt kontaktet av en hundeeier vedrørende innholdet av konserveringsmidlene Sorbitol og Glyserin i hundesnacks, fordi det har vært usikkerhet om eventuelle skadelige effekter ved inntak av disse to forbindelser. Til beroligelse for alle hundeeiere, som kjøper hundesnacks fra Faunakram, kan det umiddelbart slås fast, at begge stoffer er naturlige og ikke giftige for hunder.

Sorbitol har fått sin betegnelse fra det latinske navnet for Rogn (Sorbus), fordi stoffet kan utvinnes av rognebær. Selv om reven ‘mener at rognebærene er sure’, så er Sorbitol faktisk et søtstoff. Med den betegnelse kommer en rekke egenskaper, som kan forbedre konsistens og holdbarhet på forskjellige produkter som matvarer, tannkrem, godteri og diettkost. I varedeklarasjonen kan det stå at produktet inneholder Sorbitol, eller det kan stå, at produktet inneholder konserveringsmiddelet E420. Når Sorbitol opptas i kroppen, hos både mennesker og hunder, omsettes det i de samme kanaler som fruktsukker (fruktose), og har en sødmegrad, som er ca. 60 % av alminnelig sukker (sakkarose). Som med alle sukkerarter, som kan gi næring til bakterier, kan opptak av store mengder Sorbitol gi anledning til diaré. Hos mennesker vil det dreie seg om mer enn 20 gram. En hund på 20 kg, som i løpet av en dag spiser 4 tyggepinner fra Faunakram, inntar under 1 gram Sorbitol, og den mengden gir ikke anledning for (mage) problemer.

Glyserin, eller Glyserol (E422) som det også kalles, er grunnskjelettet i fettstoffene som kalles triglyserider. Uansett om man gir hunden svinefett, oksefett eller vegetabilske fettstoffer (oljer) tilfører man store mengder glyserin, som derfor er en del av den vanlige (og uunværlige) kost, som typisk inneholder 10-20% fett. Glyserin er, på samme måte som Sorbitol, et søtstoff og brukes for sine konserverings- og konsistensforbedrende egenskaper i bl.a. kremer, matvarer og hundesnacks. Den mengden ekstra glyserin en hund får i seg ved å innta hundesnacks, tilsatt glyserin, er mikroskopisk i forhold til inntak via fettstoffer. Sammenfattende kan det konkluderes at tilsetning av Sorbitol og Glyserin, i hundesnacks, er sikkert og ved normalt forbruk ikke vil kunne gi noen helsemessige problemer for hundene.

Faunakrams dyresnacks fra Kina fremstilles på fabrikker som er IFS- (International Food Safety) og BRC- sertifisert, og for øvrig også godkjent av FDA til salg på det amerikanske markedet.”

Dyrlege

Flemming Obling

Du kan derfor trygt kjøpe Faunakrams snacks, da vi og vår dyrlege garanterer at de er fullstendig ufarlige når de brukes som tilskuddsfôr, som supplement til fullkostfôr.

Tendensen startet i USA for ca. 20 år siden, og i dag er ca. 40% av alt fôr som finnes på markedet kornfritt. En av grunnene kan være at tendenser innenfor menneskelig ernæring ofte smitter av på produkter til dyr. Kornfritt fôr selges primært i spesialbutikker, ofte til høye priser. Faunakram har besluttet at alle hunder og katter bør ha mulighet til å få kornfritt fôr. Derfor selger vi det til matvarebutikker, hvor alle hunde- og katteiere kan få tilgang til Premium fôr til rimelige priser.

Hvorfor putte korn i dyrefôret?

Det er egentlig ikke noe problem å fôre sin hund eller katt med produkter som er tilsatt korn. Det er derimot ingen i de ville katte- eller hundefamilier, som normalt spiser korn. Rovdyret foretrekker animalsk protein. Kornet brukes til å erstatte animalsk protein i dyrefôr, så det kan selges billigere. Faunakram erstatter kornet med et høyere innhold av animalske produkter, samt erter og potet. Det gjør vi for at smaksopplevelsen skal forbedres, og for øke innholdet av de viktige umettede fettsyrene omega- 3 og omega-6, som dyrene ikke selv kan danne.

Lavere innhold av gluten og lagermidd 

Faunakram forsøker å minske innholdet av gluten og lagermidd ved å fjerne kornet fra vårt Premium fôr. Vi opplever, at mange hunder og katter, som har hatt milde symptomer på allergi, trives bedre med Faunakrams kornfrie fôr, hvor innholdet av gluten og lagermidd er veldig lavt. Faunakram understreker derimot at fôret ikke er utviklet til dyr som lider av allergi, men derimot til sunne og friske dyr.

Du kommer også til å legge merke til at det er tenkt nøye over de resterende ingredienser i Faunakrams kornfrie fôr, hvor det kun tilsettes naturlige ingredienser og konserveringsmidler.

Bedre smaksopplevelse er viktig

Faunakram gjør mye for å sikre at dyrene får en god smaksopplevelse. Forsøk med fôr-testing dokumenterer at hunder og katter foretrekker det kornfrie fôr. Dette er muligvis på grunn av en annerledes sammensetning av aminosyrer i proteiner fra f.eks. grønnsaker og kjøtt. Jo høyere kjøtt- og proteininnhold, desto bedre synes dyrene det smaker. Faunakram smakstester alle produkter løpende på både hunder og katter, for å sikre at dyrene er tilfredse med smaken.

Hvordan skifter jeg fôr?

Dyr liker ofte faste vaner, og det kan derfor være en utfordring å skifte fôr. Spesielt katter “spiser med nesen” og godkjenner ikke alltid hvilket som helst fôr. Faunakram jobber derfor også med lukten på fôret ved å dekke kulene med et spesielt fettlag, som tiltrekker dyrets nysgjerrighet og lyst til å smake. Vi anbefaler at du skifter fôret over en 7 dagers periode. Start med å blande 1/7 del av det nye fôr med 6/7 av det gamle; neste dag 2/7 del av det nye sammen med 5/7 del av det gamle osv., helt fram til dyret kun spiser det nye fôr.

Juletiden byr på kos og nærvær med familie og venner – heriblandt våre firbente, søte familiemedlemmer. Julen er derimot også en tid, hvor det er viktig å være litt oppmerksom på hva våre kjæledyr plutselig har i munnen. Julen er nemlig en stor fristelse for våre kjæledyr.

Få juletreet trygt innenfor

Det hører julen til, at vi flytter trær inn i stuen. Det er, for mange av oss, først da det blir riktig jul. Kanskje du kommer til å oppleve, at din hund bjeffer høyt i det jueltreet blir båret inn, men bruk din rolige stemme til å fortelle, at det ikke er fare på ferde.

Pass på juletreet med sin pynt

Har du en katt kan det være den flytter inn på juletresteppet, eller ivrig prøver å bestige juletreet. Dette er i seg selv relativt ufarlig – med mindre det er glasspynt eller levende lys på juletreet.

Hvis dere har levende lys på juletreet, bør det alltid være under oppsyn. Katter og hunder kan lett komme til å brenne snuten eller tuppen av halen, i ren og skjær nysgjerrighet.

Julens blomster kan være giftige

Julestjerner, misteltein og kristtorn er giftige for både hunder og katter. Hvis du allikevel synes at det hører julen til, så husk å henge dem opp hvor ditt kjæledyr ikke kan nå dem.

Gjem gavepapir og bånd vekk

Julen byr på masse pent gavepapir, silke- og gavebånd, så julegavene kan pakkes inn og ligge flott under juletreet på juleaften. De farverike bånd og papir innbyder ofte til lek for våre firbente venner.

Gavepapir, og spesielt gavebånd, er hvert år årsaken til at flere kjæledyr skal forbi dyrlegen, i den ellers så deilige juletid. Katter, som de fleste vet, elsker å leke med alle former for bånd. I noen tilfeller, hvis det svelges, kan gavebånd derimot være farlige og i verste fall forursake indre blødninger eller snøre tarmen sammen. Hold derfor alltid øye med katten, når den leker med gavebånd i julen.

Julemat er ikke dyremat

Lukten av julemat brer seg i kjøkkenet, og kanskje sitter det et par søte, tiggende øyne og ser kjærlig på deg?

– Men julemat er ikke for kjæledyr.

Både ribba og pinnekjøttet inneholder eksempelvis bein, som kan splintre og forårsake indre skader. I tillegg inneholder julematen  langt mer salt og fett enn hva som er godt for våre kjæledyr.

Skjemm bort ditt kjæledyr

Har du likevel lyst til å skjemme bort ditt kjæledyr i juletiden, finnes det spesielle julesnacks i butikkene, hvor næringsinnholdet er tilpasset dyrets behov.

Vi pakker oss inn i varme klær når vi skal ut, og bruker de fleste av døgnets timer innenfor. Den kalde tid er over oss, og vi skal huske på at det også påvirker våre kjæledyr. Uansett om du er hunde- eller katteeier, og uansett hvilken rase du har, er det noen ting du skal være oppmerksom på når vinteren kommer.

Pels er dyrets klær, men…

Akkurat som at du tar den varme frakken på når du skal ut i kulden, skifter ditt kjæledyr til en varm vinterpels, hvis den ferdes mye ute om vinteren. Vinterpelsen beskytter mot det allminnelige vintervær, men hvis det er veldig kaldt eller mye vind, kan det være nødvendig å gi kæledyret dekken, eller supplere med ekstra fôr. Bevegelse er viktig uansett vær, men sørg for at kjæledyret tørker raskt etter en tur ute. Det er samtidig en god idé å ikke la din katt være ute for lenge av gangen, spesielt ved mange kuldegrader.

Veisalt = potenes forbannelse

Det kan være vanskelig å unngå veisalt, når det kommer snø og is. Især for hunder eller katter, som ikke går med vintersko som oss mennesker. Saltet kan svi i potenes sprekker og revner. Smeltevannet, som dannes av saltet, er ekstremt kaldt og kan også gjøre vondt på dyrets poter. Heldigvis er det et par ting du kan gjøre, for å passe på potene:

  1. Bruk potevoks. Potevoks danner en beskyttende hinne rundt potene og forhindrer snø, slaps og veisalt i å trenge inn.
  2. Hvis ditt kjæledyr er langhåret, så kan det være en god idé å trimme hårene mellom potene, så det ikke dannes isklumper.

Lys i mørket

Vintermånedene betyr langt færre timer med lys, og både morgen- og kveldsturen med hunden foregår i mørket. Langt flere trafikkulykker forekommer i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret, sørg derfor alltid for reflekser og lys også til din hund.

Vær forsiktig med forfrysninger

Forfrysninger forekommer oftest på dyrets halespiss, nese, ører og poter. Opplever du misfarging på noen av nevnte, eller er dyrets almenne tilstand påvirket, kan det være tegn på forfrysninger. I så fall er det viktig, at dyret får varmen naturlig, og at du ikke gnir på området. Ta kontakt til dyrlegen, hvis du har spørsmål og bruk for rådgivning.

Gode vinterråd:

Når vinteren melder seg, skal man være klar på de lave temperaturer. Kulden påvirker nemlig ikke kun oss mennesker, men også våre kjæledyr. Fordi hunder ofte bruker mer energi om vinteren, for å holde varmen, er det viktig å sørge for at de inntar nok kalorier. Dette gjelder spesielt for de aktive hunder som oppholder seg mye utendørs, men også for dem med kort pels.

Det samme gjelder hvis man har en liten hund eller en hvalp, fordi mindre dyr avgir mer varme enn de store, da de har en større overflate i forhold til deres indre. For hunder som er aktive i kulden, som for eksempel trekkhunder eller jakthunder, skal fôret helst bestå av et høyt fett- og proteininnhold. Fett er en god energikilde og proteiner hjelper blodet med å transportere oksygen til musklene. Det er samtidig viktig at hunder får en avbalansert kost, som inneholder den riktige balanse av vitaminer og mineraler.

Klikk her for å se Faunakrams utvalg av tørrfôr: Tørrfôr til hund

Og finn oss hos din nærmeste forhandler: Forhandlere i Norge

Her er alt du trenger å vite om de små blodsugerne som kan gjøre livet surt for både hunde- og katteeiere. Akkurat nå går vi inn i høysesongen for flått, og vi har bedt vår veterinær fortelle litt om den, samt faren knyttet til å bli bitt.

 

Hva er egentlig flått?

Flått er en parasitt som forekommer over hele Europa, bortsett fra den nordligste del av Skandinavia. Den ernærer seg primært ved å suge blod fra ulike dyr som for eksempel kyr og rådyr, men den kan også søke måltider hos kjæledyr og mennesker.

Hunflåtten produserer omtrent 2000-3000 egg som legges på jorden, hvor en kalkfattig og fuktig bunn gir optimale forhold for utvikling. Etter noen uker klekkes eggene, og larvene kommer ut. Larvene fester seg deretter til et passerende dyr og suger tilstrekkelig med blod i 2-3 dager for å kunne utvikle seg til nymfer. Utviklingen tar generelt ett år. Nymfene biter seg igjen fast på et nytt vertsdyr og suger enda et blodmåltid over 3-4 dager før de faller av og blir voksne i løpet av sommeren. Som voksne fester hunflåtten seg på et større vertsdyr for å suge blod i 7 til 10 dager. Hanflåtten forsøker også å feste seg, men bare for å pare seg med hunflåtten. Syklusen fra egg til voksenstadiet tar omtrent 3 år.

 

De små flåttene er de farligste

I utgangspunktet foretrekker larvene å suge blod fra små gnagere som mus, og her er risikoen for å bli smittet av virus og bakterier relativt stor. Derfor anses nymfestadiet for å være det mest smittefarlige. Voksne flåtter bærer også smittestoffer, men siden det er betydelig flere nymfer enn voksne, utgjør nymfene sannsynligvis den største smitterisikoen. Mens den voksne flåtten før blodmåltidet er 3-4 mm lang, kjennetegnes nymfen av sin mye mindre størrelse på ca. 1-2 mm. Når den er mett av blod, utvider den voksne flåtten seg til over 10 mm i lengde.

 

Hvor bør du være ekstra oppmerksom?

Flåtten trives best i områder med relativt høy fuktighet i jorden og med rikelig tilgang til “blodgivere”. Derfor søker den mot fuktige enger, myrer, skogbunner og gressområder, der det er mus, pinnsvin, firfisler, harer, kveg, sauer og fremfor alt rådyr. Hvis temperaturen også ligger mellom 7 og 30 grader, blir det nesten ikke bedre.

Skogflåtten “angriper” gjerne fra tuppen av gresstrå eller små grener. De sitter typisk ikke høyere enn 40-50 cm over bakken. Flotten venter på at et dyr eller menneske skal passere, og reagerer spesielt på byttets temperatur, bevegelse og lukt. Noe tyder faktisk på, at visse kroppslukter ikke virker særlig attraktive for flåtten, og at det derfor er noen mennesker som sjeldent blir angrepet.

 

Hvilke sykdommer risikerer kjæledyret ditt?

Når flåtten inntar sitt måltid, belønner den ved å spytte i såret/blodet på byttedyret. Hvis flåtten er smittet med for eksempel Borrelia og Anaplasma/Erhlichia eller TBE-virus, kan disse smittestoffene overføres til kjæledyret ditt, og i visse tilfeller forårsake sykdom.

Selv om ikke alle flåtter bærer smittestoffer, og at kjæledyrene sjelden utvikler sykdom, er det en god idé å fjerne flåtten umiddelbart etter at den er oppdaget. Helst innen 24 timer etter bittet. Skulle kjæledyret ditt få feber, redusert appetitt, nedstemthet, halting, hovne lymfeknuter, kramper eller lammelser etter bitt, bør du straks oppsøke veterinær.

 

Forebygging og gode råd

Hos veterinæren kan du få reseptbelagte preparater (tabletter og spot-on midler) som er effektive for å forebygge flåttinfeksjon. På apoteket kan du kjøpe reseptfrie spot-on midler (dråper ol. til pels). Om man foretrekker tabletter eller spot-on midler, er hovedsakelig et spørsmål om preferanser – eller om man i det hele tatt vil bruke medisin. Noe du imidlertid alltid bør ha med ut i naturen er en flåttpinsett. Det finnes mange forskjellige typer, men alle har til felles at de relativt enkelt og sikkert kan fjerne flåtten fra hunde- eller kattepelsen. Når du fjerner en flått, er det viktig å være forsiktig og unngå å klemme eller vri for hardt på flåtten. Hvis flåtten blir irritert eller presset for mye, kan den reagere ved å “kaste opp”, og dette kan øke risikoen for at eventuelle smittestoffer den bærer, overføres til verten.

Bare din hund ser bilen begynner den å skjelve, og du kan nesten ikke få den ut døra. Når hunden er kommet inn i bilen, nekter den å sette seg ned. Den sikler, og etter få minutter har den til og med kastet opp.

Høres det kjent ut?

Det er ikke alltid like gøy å skulle fylle bilen opp med spyposer og rensemidler for å være klar til å gjøre rent etter sin skrekkslagne hund. Kjøreturen er en prøve i seg selv, og hvis man i tillegg er på vei til veterinæren, kan hele prosessen oppleves som et kaos.

Men du kan trene din hund til å håndtere, og til og med bli glad for, å kjøre bil.

Akkurat som med mennesker

Ligesom med menneskerDet foregår på mange måter på samme vis som når psykologen skal hjelpe mennesker med å overkomme fobier. Du skal hjelpe din hund med å forbinde bilturer med gode opplevelser. I starten skal bilen sannsynligvis bare holde stille, og din hund skal ha en belønning for å være med i bilen. Etter litt tilvenning kan du og din hund kjøre korte turer til deilige steder. For eksempel områder, hvor du og hunden kan leke. Langsomt venner hunden seg til å sitte i bilen, og den starter til sist med å glede seg over motorlyden og deres bilturer sammen.

Her er hund-i-bil-strategien i punktform.

1. Forstå din hund
Noen hunder kan, akkurat som mennesker, være redde for nye ting og vil prøve å flykte, når vi mennesker utsetter dem for det. Forstå din hunds angst og ta det rolig.

2. Start treningen mens bilen holder stille
La dørene stå åpne. La vær med å tenne for motoren. Gjør bilen hjemlig og trygg for din hund. Sørg for å ha godbiter med. Ta med noe som hunden kjenner godt og er glad i (et leketøy, et teppe etc.) Ros hunden ofte og la være med å tvinge den til å bli i bilen, til å starte med.

3. Ta hundens matskål med inn i bilen (som fortsatt står stille).
Gi hunden maten og la dørene stå åpne i starten. Senere kan du lukke dørene.

4. Start bilen (uten å kjøre)
Ros din hund ofte og gi den godbiter, mens dere sitter i bilen. La vær med å tvinge noe, men gi din hund (og deg selv) god tid. Når din hund utviser ro og balanse, så kjør langsomt 50-100 meter og så tilbake igen.

5. Ta korte turer til gode steder

Når hunden din har kommet så langt, uten å bli desperat, bør dere dra på noen korte turer til steder som hunden liker. Kanskje parken, skogen eller stranden. Husk å ha godbiter med på turen (og husk rengjøringsmidler, bare for sikkerhets skyld).

Lær hunden din å “sitte” før bilturen

HUSK at det er viktig at hunden din har lært kommandoen “sitt” utenfor bilen, slik at du også kan bruke kommandoen inne i bilen. Selv om mange ikke gjør det, er det også en god idé å ha hunden i bur eller transportkas

Lær din hund at ”sitte” inden bilturense (for de små hundene). Ellers kan hunden vandre rundt i bilen og distrahere deg som sjåfør, noe som kan være farlig. Hvis uhellet skulle være ute, og dere havner i en ulykke, kan hunden bli veldig redd og gjøre alt for å komme seg ut av bilen, noe som kan skade deg og dine medpassasjerer.

Når du lærer hunden din å være med i bilen, må du som sagt gå forsiktig frem og unngå unødvendig mange bilturer. Du bør heller ikke straffe hunden eller tvinge den inn i bilen. Det vil bare gjøre den enda mindre villig. Nøy deg med å gi tydelige kommandoer som “NEI” hvis den for eksempel vandrer rundt i bilen.

Husk også at noen hunder – akkurat som mennesker – kan lide av bilsyke. Det kan de ikke noe

for, og du kan hjelpe ved å dra til veterinæren og få medisin mot bilsyke for hunden, slik at dere begge får en hyggelig opplevelse, uten oppkast i gulvet på bilen.

God biltur til deg og din hund, og kjør forsiktig.

 

Vær oppmerksom på hva din hund putter i munnen

Høsten er en fin årstid, men skremmende på samme tid. Ikke nok med at det vrimler av lysende gresskarhoder og spøkelser overalt, det er også tiden hvor du skal være ekstra oppmerksom på hva din hund putter i munnen. Du har sikkert allerede sett serien “Kastanjemannen”, men visste du at kastanjer også kan være farlige for hunden din?

 

Farlige kastanjer

Vinden rusker i trærne og det “regner“ kastanjer. Det er nydelig vær for en gåtur med hunden, men pass på at den ikke spiser kastanjer. Spesielt unghunder og hvalper finner de harde, runde fruktene interessante, men de er giftige for hunder og i værste fall livsfarlige. Og det er ikke kun kastanjefrukten, men også bladene, blomstene og barken som inneholder stoffet glykosid aesculin, som kan forgifte hunden.

 

Symptomer på forgiftning:

 

Symptomene viser seg ofte et par dager etter inntaket, men har du mistanke om at din hund har spist kastanjer bør du oppsøke dyrlege med det samme. I tillegg til forgiftning kan kastanjer sette seg fast i hundens tarm og stenge blodtilførselen til tarmvevet, noe som kan gi negative konsekvenser. Har en hel kastanje satt seg fast, krever det en akutt operasjon for å få den fjernet.

 

Pass også på…

 

Barlind

I tillegg til kastanjer skal du også være oppmerksom hvis du har Barlind i hagen. Barlinden har nemlig små røde bær om høsten som kan være fristende for noen hunder. Hele planten inneholder det giftige alkaloidet taksin, som kan gjøre hunden din syk og også medføre døden. Symptomer på forgiftning kan være: svimmelhet, sikling, oppkast, diaré, pupilleutvidelse, magesmerter, pusteproblemer og kramper.

 

Eikenøtter

I for store mengder kan eikenøtter være giftige, fordi de inneholder stoffet tannin. Ved stort inntak irriteres hundens mage- og tarmsystem, og den kan utvikle nyre- eller leverskader. De vanligste symptomene  på forgiftning av eikenøtter er: tretthet, nedsatt appetitt, forstoppelse og diaré. Kontakt alltid dyrlegen hvis du har mistanke om forgiftning.

 

Kan man trygt gi sin hund tyggeben?

Tyggeben til hunder er ofte laget av oksehud, eller i noen tilfeller svinehud. Huden er seig og velegnet for hunder å tygge i, da det kan hjelpe med å redusere danning av plakk, tannstein og karies. Det er derimot ikke ufarlig å gi sin hund tyggeben laget av råhud, da de kan sette seg fast i forskjellige deler av fordøyelsessystemet. Det er derfor alltid en god idé å holde øye med sin hund, når den får tyggeben.

Sløyfer som sitter i endene av et tyggeben, eller lignende deler, kan sette seg fast i fordøyelsessystemet når hunden biter dem av. Man anbefaler derfor, at tyggebenet skal være større end hundens munn, så faren for inntagelse av mindre stykker minimeres, samt at hunden kan få gavn av sin tyggemekanisme. Når hunden er ved å få tygget tyggebenet i en størrelse, som potensielt kan slukes av hunden, anbefaler man å fjerne tyggebenet fra den. Noen hunder kan ha en tendens til å sluke biter av benet fremfor å gjennomtygge dem, disse hunder bør man ikke gi tyggeben av råhud.

Forsøk har vist, at hunder kan fordøye opp til 85% av tyggeben laget av råhud på ca. 24 timer. Man kan derfor trygt gi sin hund et tyggeben, så lenge dette skjer under oppsyn, og man tar hensyn til benets størrelse i forhold til hundens vekt. På grunn av det høye proteininnhold i tyggeben fremstillet av råhud, er det viktig å justere inntak, sånn at hunden ikke får flere kalorier enn nødvendig. Det fremgår ofte på emballasjen hva den veiledende fôrmengde til forskjellige hunder bør være.

Snacks som supplement til fôr

De fleste hunder elsker snacks, men man skal være forsiktig med hvilken type og mengde snacks hunden spiser. Hundekjeks kan være kaloribomber, med høyt innhold av fett og noen ganger også sukker, som gjær at hunden legger på seg. Hvis din hund har tendens til overvekt, så sjekk gjerne kaloriinnhold og fettprosent på emballasjen, og sørg for at hunden får andre snacks enn kun hundekjeks. Et godt alternativ til hundekjeks, kan være kjøtt-snacks med et høyere innhold av kjøtt og lavere fettprosent.

Snacks bør kun gis som supplement til tørr- eller våtfôr, da vitamin- og mineralsammensetning i de fleste snacks ikke er nok til å dekke din hunds behov. Sørg for å justere din hunds kaloriinntak i løpet av dagen.

Det er også viktig, at din hund får brukt sine tenner for å pleie tannhygienen og derfor bør du sikre at din hund får tyggeben en gang imellom. Vær oppmerksom på at tyggeben kan sette seg fast i fordøyelsessystemet, hvis din hund sluker større eller hele stykker av tyggebenet. Du bør derfor alltid ha din hund under oppsyn, når den får tyggeben. Du kan lese mer om tyggeben av råhud her: Tyggeben av råhud

Klikk her for å se Faunakrams utvalg av hundesnacks: Godbiter til hund

 

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram